Pronto gir deg informasjon om Sardinia

Kort om Sardinias historie

Allerede for 500 000 år siden bodde det mennesker på Sardinia. Uvisst av hvilken grunn forlot de øya og vendte ikke tilbake før 12000 f.Kr. De eldste funnene er gjort i områdene ved fjellandsbyen Oliena, og de første sporene av bosetning er funnet her i områdene rundt Oliena og Nuoro.

Sardinia har gjennom sin dramatiske historie blitt angrepet, invadert og kolonisert av inntrengere fra alle kanter. Det begynte med fønikerne, fortsatte med kartagenerne som kom fra Nord-Afrika og siden fulgte romere, vandaler, bysantinere, en periode under Pisa og Genova, før aragoneserne meldte sin ankomst i 1296, noe som etter hvert førte til at Sardinia kom under spansk styre (1478 – 1720).

Så fulgte noen år under The House of Savoy, men i 1861 ble Sardinia en del av Italia. Alle disse ”gjestene” har lagt igjen deler av sitt språk, sin kultur og ikke minst, arkitektur. Dette gjør øya til et eksotisk reisemål, enten du er opptatt av vakre byggverk, mektig malerkunst, musikktradisjoner eller de kulinariske opplevelsene. Pronto i Bergen har den informasjon du trenger om Sardinia.

Natur og klima

Sardinia er den nest største øya i Middelhavet med sine 24090 km2 og med en kystlinje på 1850 km. Øya er delt inn i 4 regioner og har et innbyggertall på drøye 1.6 millioner fordelt på 377 kommuner. Nesten 45 % av disse er bosatt i og omkring hovedstaden Cagliari i sør. I tillegg huser øya 3 millioner sauer!

Sardinia har et typisk Middelhavsklima. Nedbørsmengden pr. år ligger mellom 390 og 1500 mm litt avhengig av område på øya – som en normaluke i Bergen! Sardinia har drøye 300 soldager i året. Temperaturen i mai, juni og september ligger på rundt 25 grader, mens det i juli og august kan komme dager med opp til 40 grader. Heldigvis er det aldri langt til deilig, forfriskende og rent turkis hav!

 Sardinia kalles også ”Isola del Vento” – vindens øy. Mistralvinden bringer med seg kald luft fra nordvest, mens siroccon-vinden, som kommer inn fra Sahara, fører med seg høye lufttemperaturer.

I tillegg til en vakker kystlinje, har Sardinia også store og mektige fjellpartier i granitt og kalk. Høyeste topp, Punta La Marmora (1834), ligger i fjellområdet Gennargentu, mens den høyestliggende byen, Fonni, ligger 1000 m over havet og kan skilte med øyas eneste skitrekk! Nevnes må også basaltplatået Giara di Gesturi, med sin stamme på 500 villhester som fønikerne i sin tid brakte hit. Øya har i tillegg 4 store elver og ca 80 laguner og innsjøer, de fleste av disse er oppdemte, kun Baratz nord for Alghero er en naturlig innsjø. Sardinia har også 4 flotte nasjonalparker med rik fauna og et variert dyreliv.

Sarderen

Avhengig av hvor på Sardinia du befinner deg, vil du oppdage at utseende, lynne, interesser og gjestfrihet vil variere. Av bygning er sarderen tett og kortvokst, den yngre generasjon blomstrer opp i en noe høyere og slankere variant. Fjell”sardoen” er mørk i blikk og hår, kanskje gener fra arabisk eller nordafrikansk tid? Livet i fjellandsbyene ser imidlertid ut til å være et godt liv, andelen av personer som runder 100 år, er svært høy. Er det maten? Et nøysomt og arbeidsomt liv? Eller er det sjelefreden og det daglige glass med husets vin?

Generelt er sarderen både gjestfri og hjelpsom. Desto lenger ut i periferien du kommer, desto dårligere blir engelskkunnskapene, men hjerterom og hjelpsomhet øker tilsvarende. Den urbane sarder er som andre europeere opptatt av klær, musikk, sport, reiser mm.

Familieverdier:

Familien er viktig for alle sardere. Diskusjonen kan gå heftig ved middagsbordet, men respekten for foreldre og ikke minst, besteforeldre, er alltid til stede. Storfamilien med minst tre generasjoner er fortsatt vanlig. Siden arbeidsledigheten på Sardinia er høy, bor mange av barna hjemme hele livet, dersom de ikke stifter egen familie. Det finnes mange enslige både kvinner og menn, litt rart? ettersom kjønnsfordelingen er ca 50-50. Arbeidsmarkedet er stramt og svært sesongbetont, sommeren er høysesong, da er det vanlig å arbeide 7-dagers uke.

Om vinteren, derimot, drar mange inn til fastlandet for å jobbe, eller de tærer på sommerens oppsparte midler. Landbruk og husdyrhold er nok nå, som før, den sikreste helårsinntekten. Etter hvert er det også mange kreative familier som har startet opp en liten Agriturismo eller Bed & Breakfast. I samme pakke inngår ofte kurs i ulike fritidsaktiviteter samt utflukter både til havs og på hesteryggen.

Det Sardiske kjøkken

Det sardiske kjøkken har naturlig nok mange likhetstrekk med det italienske, men her finnes også en god del retter og smaker du ikke vil finne nordover i Italia. Det er 150 år siden Sardinia kom inn under den italienske stat, derfor har kjøkkenet tatt mye farge av de nasjonene som tidligere regjerte på øya, dette gjelder både bruken av råstoffer og tilberedningsmåte.

Tilberedelsen av dagens to hovedmåltider lunsj – pranzo og middag – cena, tar tid og utføres med stor kjærlighet og kunnskap. Rollemønsteret på Sardinia er nok fortsatt slik at det ofte er mor eller bestemor som tar seg av kokingen, men både far og den oppvoksende generasjon kan svinge grytene. Posesupper finner du lite av i de sardiske kjøkkenskuffer.

Noen ganeopplevelser du bør få med deg:

  • pane carasau: deilig sprøtt hjemmebakt flatbrød, spør gjerne etter pane guttiau,  sammen brød men varmt, med litt olivenolje og salt på. Herlig!
  • prosciutto crudo: sardisk spekeskinke
  • cozzeblåskjell, dampet, fritert eller gratinert
  • ostrice; østers, dyrt og deilig
  • mallureddus: sarderens egen semulepasta, smaker fortreffelig i deilig kjøtt – og tomatsaus med revet parmesan på toppen
  • spaghetti con vongole: spaghetti med muslinger
  • porcheddu:  smågris, best grillet på spidd – a lo spiedo. Festmat på Sardinia
  • cinghiale: villsvin – gå ikke glipp av denne smaksopplevelsen!
  • agnello:: sardisk lammekjøtt, mørt og kraftig på smak
  • seadas: dessert: tertedeig fylt med ricotta eller mild ost, fritert i olje og dekket med honning, serveres varm
  • pecorinokraftig ost laget av sauemelk, finnes i mange varianter

Og selvfølgelig; Sardinias smakfulle viner, den forfriskende hvite Vermentino-vinen og den kraftige røde Cannonau. For ekstra god fordøyelse, prøv også myrtelikøren, rød og hvit Mirto.

Musikk og dans

Som i mange andre kulturer er musikk, sang og dans i kombinasjon med vakre kostymer og bunader en viktig del av uttrykksformen også på Sardinia.

Sangen Polyfonisk (flerstemt) sang har lange tradisjoner på Sardinia, og den eldste og mest krevende formen er Tenores-sangen, med tradisjoner 4000 år tilbake i tid. Fremføringen er svært sammensatt og klangfull med kraftig volum. De spesielle lydene skal beskrive naturens egen musikk; elver, fjell, hav og dyrelyder. Fremføringen er firstemt, der basstemmen utmerker seg mest, med sin vibrerende strupelyd kan den minne noe om det vi kjenner som mongolsk strupesang. Gregoriansk kirkemusikk har også lange tradisjoner på Sardinia, og det finnes mange svært dyktige kirkekor.

Poesien og tekstene er viktige. Poesikonkurranser er ofte en populær del av en musikkfestival. Kan minne mye om våre egne stev, der tekstene kommer spontant. Å overvære en poesikonkurranse er ganske fascinerende, ofte med svært dyktige utøvere.

Instrumentene Det eldste instrumentet, som i dag ofte erstattes med torader, er sivfløyten Launeddas. Fløyten består av 3 piper med ulik lengde og tykkelse. Instrumentet kalles også Fiato continuo – vedvarende åndedrag, dette fordi det kreves en kontinuerlig luftstrøm for å kunne spille dette instrumentet. Andre blåseinstrument er Bena - en type klarinett av sivrør og Pipiolu – en beinfløyte som opprinnelig ble brukt av gjetere. Serragia er en harpe, bestående av sivrør og en streng, trakteres ved hjelp av en bue. Nevnes må også den sardiske gitaren, opprinnelig spansk, med lang hals og stor gitarkasse, en sikker vinner og følgesvenn på enhver fest.

Dansen Den mest tradisjonelle dansen på Sardinia er Ballo tondo – sirkeldans, minner mye om vår egen runddans, de som har vært med i en leikarring vil kjenne seg igjen her. Dansen følges av fløyte –eller toradermusikk og sang fra grupper med Tenores. Dansene inneholder også ofte akrobatiske innslag – som vår egen hallingdans. Det er ellers ofte dans som både åpner og avslutter en festival.

Bunaden Som i Norge, hver bygd og landsby sin egen festdrakt. Farger og overdådige broderier i kombinasjon med førsteklasses sølv – og gullsmedarbeid.

Kontakt Pronto i Bergen for informasjon om Sardinia.